Lommeunivers

Forestill deg at du har et univers i lommen din, og at alle naturlovene var utformet slik du ønsket det. Og alt som levde i det, måtte adlyde eller bukke under for de samme lovene. Likevel fantes det i det vesener, som deg og meg, som tvert avviste dette. Uansett hva de så eller var vitne til, nektet de plent å godta vilkårene de levde under. Og du, deres Skaper – hadde satt i gang krefter som var umulige å stanse, med mindre du brøt dine egne regler. Vesenene selv, i likhet med deg og meg, arbeidet og levde i dette lommeuniverset. Men mens den ene halvparten adlød og levde etter dets regler, gjorde den andre det ikke, til tross for at de var underlagt dem. Deres uvitenhet gikk så langt at de nektet å tro på det deres egne øyne ville ha fortalt dem, simpelthen fordi de hadde bestemt seg for at anarki var veien å gå. Og i dette var denne halvparten av befolkningen enige om at de var overlegne, ga seg selv retten til å bestemme hva de ville, og snudde i bunn og grunn alt på hodet. Kaos rådet, men de så på det som frihet og fortsatte å kjempe mot stabilitet. Ironisk nok kalte de seg frihetselskere og bestemte i sine egne sinn hva som var rett og galt, i delvis enighet med resten av sin halvdel. De var imidlertid også ofte uenige seg imellom. Men det de kunne enes om, var at enhver skulle få bestemme for seg selv hva som var rett, på tross av det som var beviselig sant og bevitnet av alle. Og denne gruppen kalte seg selv realister, og de andre for såkalte troende.