Som i Noahs dager

Opprør ligger i menneskets natur og har gjort det lenge (Romerne 3:23). Vi så dette ikke bare hos jødene, Guds utvalgte folk (2. Mosebok 32:9), men vi ser det også i oss selv. Vi er like sta som Israel var. Vi ser det hos ateister som blankt avviser Guds mirakler, og som nekter å i det hele tatt undersøke og søke Gud. Ikke alle, men mange – og altfor mange. Vi vet at Gud har skrevet i Bibelen at om det var opp til Ham, ville alle blitt frelst (2. Peters brev 3:9). Likevel er det ikke opp til Ham, men til hvert enkelt menneske (Josva 24:15). Jesaja 30:9-13 For det er et opprørsk folk, løgnaktige barn, barn som ikke vil høre Herrens lov. 10 De sier til seerne: «Dere skal ikke se!» og til profetene: «Dere skal ikke skue for oss det som er rett! Tal smigrende ord til oss, sku svik! 11 Vik av fra veien, bøy av fra stien! Få Israels Hellige bort fra oss!» 12 Derfor sier Israels Hellige: Fordi dere forakter dette ordet, stoler på vold og svik og støtter dere til det, 13 skal denne skylden bli for dere som en brist i en høy mur, en utbuktning som truer med fall. Muren faller plutselig, på et øyeblikk. Jeg husker mitt eget ego. Utad var jeg for det meste en ydmyk mann, og jeg gjorde lite for å vekke sinne hos dem rundt meg. Jeg nøt livet som de fleste andre på mitt sted, men jeg kjente mine egne tanker, og det samme gjorde Gud (Salme 139:2). Og jeg tror den eneste grunnen til at jeg søkte Gud, var at jeg i mitt hjerte visste at jeg var knust, til tross for mine høye tanker. Og jeg tror det er derfor jeg tok imot Jesus Kristus som min Herre og Frelser, og ble døpt og født på ny noen dager senere (Johannes 3:3).